Aveneu Park, Starling, Australia

Jeg disse spørsmålene, hadde nok vår verden vært et

Jeg må si at jeg har aldri vært helt fornøyd med det jeg har. Hvis du bare tenker deg om. Du er ikke alltid helt fornøyd med det du har. Behovet som Maslow kalte for selvrealisering på toppen av hans behovspyramide, ønsket om å klare målene sine, virkeliggjøre medfødte, og oppnå opplevelser som føles som en åpenbaring eller et høydepunkt. Noen ganger virker det ikke som at vi når til det punktet da vi alle setter oss ned og tenker: «nå får det være nok, nå burde jeg være fornøyd». Slik en selv-realisering av oss er ikke kun for vårt eget behov, vi skal også vise det fram til hele verden. Vi kan nok si det som ble sistnevnt har blitt viktigst i dagens samfunn. Vi er desperate etter oppmerksomhet, respekt, status og andres misunnelse, selv om det kanskje krever en liten løgn. Hva kan være grunnen til at vi tar oss bryet med å fremstille oss som noe vi som regel ikke er? Hva er grunnen til at vi ønsker å være andre personer enn oss selv? Bare hvis vi kunne hatt svaret på disse spørsmålene, hadde nok vår verden vært et mye bedre sted. Men uansett kan man rette søkelyset mot visse temaer. I de siste ti-femten årene har verden vår blitt oppslukt av et revolusjoner ende fenomen, nemlig sosiale medier. Disse sosiale mediene vokser utkast om at vårt ideelle-selv kolliderer med vårt reelle-selv. Det har seg sånn at vi tenker på profilene våre på sosiale medier som skal fremstille oss på den best mulige måten av oss selv. Det bildet du har valgt som profilbilde, viser det egentlig hvem du virkelig er? Hver eneste gang du trener, hver gang du spiser et sunt måltid og hver eneste fest eller sammenkomst du drar på, da skal alt selvfølgelig dokumenteres. Hva med de dagene da vi ligger under dyna i senga og spiser godteri, det dokumenters sjeldent. Vi skal jo selvfølgelig vise verden at vi lever i et perfekt liv. Dette er ikke det som er hovedsakelig så farlig. Vårt ideelle-selv blir ikke kun dratt frem, det blir også ført opp og satt i live. Gjennom alle disse kommentarene og liksene bygges selvtilliten vår og selvbildet vårt opp, til at det skjer noe mellom realiteten og idealet, der vårt ideelle-selv til en viss grad blir en del av oss. Hva kan være grunnen til at dette er et problem? Grunnen til dette er når vi står opp på dagen derpå og stirrer gjennom oss selv til realiteten i speilet, da går vi på en slag.Så kan vi jo selvfølgelig ikke legge all skylden på Instagram eller Facebook heller. For behovet om å framstille seg selv som «perfekt» og at du er bedre enn andre har vel eksistert i flere år. Et eksempel på det ideelle-meg og det er reelle-meg kan være hvis en mann med navn (eks. Rolf) hadde vært og utdannet seg i en storby, og da han kom tilbake til sitt lille tettsted, hadde han endret navnet sitt og presset sin egen søster til å kalle ham for «eks. Kristian». På en slik måte tar han avstand fra sin familie/røtter, og blir på en måte en helt ny person, til tross for at han har kun vært borte i noen få år. Han er på grunn av dette et godt eksempel på hvordan vårt ideelle-selv kan ta overmakt over den personen vi egentlig er. Tenk om han har forandret seg da? Er det fortsatt korrekt å si at «Rolf/Kristian» framstiller seg selv som en mye bedre person enn de andre fra der han kom fra? Hva om han faktisk er bedre? Hvis vi tenker på søsteren, hun er ikke som alle andre. Hun juger, narrer og svindler for å tjene penger og få respekt fra menneskene i byen. Møtet med broren ser søsteren sin ideelle- meg, en utdannet bror med høy status. Hans reelle-selv, den han virkelig er, lever ikke opp til dette «idealet». Og det er derfor hun finner en utvei til å narre og svindle, ikke kun for sin egen realisering, men også for at omverden skal se opp til henne. Dette er noe vi faktisk fortsatt gjør i dagens samfunn, noe som også forklarer ønsket om å være noen andre enn seg selv. Litt ironisk er det da, at vi i dagens samfunn, der man drukner i selvtillit, ikke er fornøyde nok med livene våre. Det virker som om det har blitt en uskreven regel om at alt som er kjedelig er dumt. Vi vil at livene våre skal skinne!Livet handler i bunn og grunn om et søke etter lykken. Det å ha denne indre tilfredstillelse følelsen som gir deg livslyst og gjør deg glad. Hva kan man gjøre for å føle lykken? Det er det ikke noe enkelt fasit på, og det er ikke mye man kan gjøre. Jeg lever etter å være meg selv, og at jeg skal synes jeg er bra nok. Mitt ideelle-meg er mitt reelle meg. Jeg ønsker kun å være meg selv, og ikke noen andre. Dette er mitt ideale.

x

Hi!
I'm Darlene!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out